Utdrag frå Per Fugelli si bok ” Døden, skal vi danse ?”
(…) For noen år siden undersøkte min venn Benedicte Ingstad og jeg hvordan Sanfolket ser på helse og sykdom. Vi satt under et skyggetre i Kalahari og intervjuet en gammel Sanmann. Vi spurte hvor mange år han var. Da så han på oss med et klokt blikk som om han tenkte: Fattig er den som teller sine år. Men blikket var også muntert, som om han visste om vår tåpelige måte å telle menneskeår på og nå ville viser oss et bedre syn på alderdom. Langsomt dreide han hodet rundt og speidet utover landskapet. ” Der”, sa han og pekte på et tre, ” det treet og jeg kom til Jorden på samme tid.” Vi kunne se tvillingtreet hans hadde levd lenge. Noen greiner var døde. Den delen av treet som vendte mot Kalaharis harde sandstormer holdt på å visne. Men stammen liknet på en elefantfot, sterk og trygg, til å stole på, herdet av Kalaharis brennende soler og kalde nattevinder. Her og der vokste nye greiner ut med friske, grønne skudd.Og hør nå nøye etter; En grein hadde hvite og røde blomster på! (…)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar